Foto: Emilie Solbakken, Visit Helgeland
Hvordan kan vi utvikle reisemål på en måte som tar vare på naturen, styrker lokalsamfunnet og skaper verdier lokalt? Erfaringene fra Halsa i Meløy brukes som utgangspunkt i en ny forskningsartikkel om framtidens reisemålsutvikling.
Artikkelen undersøker hvordan stedssensitiv planlegging og regenerativ utvikling kan gi nye måter å arbeide med reiseliv og samfunnsutvikling på. Halsa trekkes fram som et eksempel på hvordan lokal kunnskap og medvirkning kan bidra til å forme utviklingen av et sted.
Lokal kunnskap i sentrum
Et sentralt budskap i forskningen er at det ikke finnes én oppskrift på hvordan et reisemål bør utvikles. Hvert sted har sine egne kvaliteter, utfordringer og muligheter. Utviklingen kan ta utgangspunkt i naturen, landskapet, lokal identitet, arealbruk og hvordan lokalsamfunnet fungerer i hverdagen.
I arbeidet på Halsa har politikere, administrasjon og lokalsamfunn blitt involvert gjennom ulike former for medvirkning. Blant annet er det gjennomført folkevalgtkurs om besøksforvaltning, kurs innen bærekraftig samfunnsutvikling og et utopiverksted.
Forskerne peker på at disse prosessene har bidratt til å skape lokalt engasjement og en plattform for samskaping.
Viktig for små lokalsamfunn
For en kommune som Meløy, med mange små lokalsamfunn med ulike kvaliteter og behov, er stedssensitiv planlegging særlig relevant.
Forskningen peker på at lokale stemmer og erfaringer bør få en sentral plass når nye planer og strategier utvikles. På den måten kan utviklingen av reiselivet i større grad skje på lokalsamfunnets premisser og samtidig ta hensyn til naturens tålegrenser.
Plan- og bygningsloven gir kommunene flere verktøy for å legge til rette for slik medvirkning og lokal styring. Besøksstrategier, arealplaner, temaplaner og lokalsamfunnsplaner er eksempler på hvor lokale prioriteringer kan få betydning.
Mer enn reiseliv
Et viktig perspektiv i artikkelen er at reisemålsutvikling ikke bare handler om å tiltrekke seg flere besøkende. Det handler også om hvordan utviklingen påvirker menneskene som bor på stedet, naturen og lokalsamfunnets framtid. Det regenerative perspektivet innebærer å se etter hvordan utvikling kan bidra til å styrke et sted over tid, og ikke bare hvordan negative konsekvenser kan begrenses.
Samtidig peker forskerne på at det finnes utfordringer. Reiselivsaktører er avhengige av økonomisk lønnsomhet, og reiseliv vil alltid påvirke natur og klima. En overgang til mer regenerative modeller krever derfor både tid og nye måter å tenke på.
Halsa som del av større kunnskapsarbeid
Erfaringene fra Halsa inngår i et større arbeid i Nordland med å utvikle nye arbeidsformer og verktøy for kommunene. At Halsa brukes som utgangspunkt i forskningen, viser hvordan lokale prosesser kan bidra til ny kunnskap om samfunns- og reisemålsutvikling.
For Meløy handler dette i stor grad om å bygge videre på kunnskapen som allerede finnes lokalt, involvere innbyggerne i utviklingen av lokalsamfunnene og finne løsninger som er tilpasset de enkelte stedene. Slik kan reiselivsutvikling bli en del av en bredere satsing på livskraftige lokalsamfunn, lokal verdiskaping og en utvikling som tar vare på både mennesker og natur.